Vannskader på kunstverk – tilstrekkelig dokumentert krav? (FinKN 2025-1009)

Etter en vannskade i august 2022 fremsatte sikrede nesten et år senere krav om erstatning for 32 oljemalerier som skulle ha blitt skadet av fuktighet og deretter flyttet til lager for tørking. Det oppstod uenighet både om hvor omfattende skadene faktisk var, og hvilken verdi maleriene hadde. Som dokumentasjon på verdien la sikrede frem en prisliste fra en utstilling i London i 2002, og mente prisene måtte justeres for inflasjon frem til skadetidspunktet. Foretaket avslo kravet og pekte på at maleriene fremstod som egenproduserte, at det ikke var dokumentert at den påberopte utstillingen faktisk fant sted eller at noen av verkene var solgt der. Uten slik dokumentasjon mente foretaket at verken markedsverdien på maleriene eller et reelt økonomisk tap var sannsynliggjort. Nemnda var enig med foretaket i at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at den fremlagte prislisten reflekterte reell markedsverdi for maleriene, og at det økonomiske tapet dermed ikke var tilstrekkelig dokumentert. Saken illustrerer at det stilles høye krav til dokumentasjon når man krever erstatning for gjenstander med usikker eller udokumentert markedsverdi, særlig kunst uten kjent salgshistorikk.