Tap av smykker fra bolig – sannsynliggjort tyveri?

Saken gjaldt et krav om erstatning for smykker som sikrede mente var stjålet fra hennes bolig. I skademeldingen oppga hun først at smykkene forsvant etter et besøk fra bestemte personer, men to måneder senere trakk hun denne forklaringen tilbake og sa det var politiets oppgave å finne gjerningspersonene. Politiet henla saken fordi det ikke var nok opplysninger til å identifisere noen. Forsikringsforetaket avslo kravet fordi det forelå motstridende forklaringer om hendelsesforløpet, og mente tyveri ikke var sannsynliggjort. Sikrede mente hun hadde gitt en troverdig forklaring, og at det ikke kunne forventes at hun husket alle detaljer nøyaktig i sin alder. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort et dekningsmessig tyveri, og ga foretaket medhold.

Dette illustrerer et grunnleggende prinsipp i forsikringsretten: den som krever erstatning må sannsynliggjøre at forsikringstilfellet faktisk har inntruffet. Når forklaringer endrer seg vesentlig underveis, svekker det troverdigheten til kravet. For forbrukere er lærdommen at det er viktig å gi en så presis og konsistent forklaring som mulig fra første stund, gjerne skriftlig og med detaljer om tid og sted, slik at man unngår at motstridende opplysninger senere svekker saken.