Vannskade på hotell – uredelig brudd på opplysningsplikten? – fal. § 8-1 fjerde og femte ledd.

Saken gjaldt en vannskade på et hotell, forårsaket av at brannslanger i to etasjer hadde blitt påskrudd. På skadetidspunktet var hotellet formelt eid av sikrede, men det var i bankens besittelse som følge av en tvangssalgsbegjæring. Forsikringsselskapet mente at daglig leder og eier av det sikrede selskapet hadde medvirket til skaden, blant annet fordi han hadde stått for nedtappingen av vannanlegget ved overleveringen av hotellet noen måneder tidligere. Selskapet avslo erstatningskravet og sa opp forsikringsavtalen under henvisning til uredelig brudd på opplysningsplikten i skadeoppgjøret. Sikrede bestred dette og mente selskapet ikke hadde oppfylt den strenge beviskravet som gjelder for slike alvorlige beskyldninger. Politiet hadde etterforsket saken grundig uten å finne grunnlag for straffbare forhold. Nemnda kom til at bevissituasjonen var så uklar og sammensatt at saken ikke egnet seg for skriftlig behandling i nemnda, og den ble derfor avvist av bevismessige hensyn uten realitetsavgjørelse.

Saken viser at nemnda kan avvise saker der det kreves omfattende bevisføring, for eksempel vitneavhør, for å avklare hva som faktisk har skjedd, særlig når det er tale om alvorlige beskyldninger om uredelighet.