Lekkasje fra overliggende leilighet – erstatningsoppgjør. (FinKN 2024-122)

Saken gjaldt omfanget av erstatning etter en vannskade på et baderom som følge av to lekkasjer fra en overliggende leilighet. En takstmann engasjert av forsikringsselskapet konstaterte at vann hadde rent ned i himlingen, og muligens også inn i veggene, men senere overflatemålinger viste ingen tegn til fukt i trekonstruksjonen bak veggflisene. Forsikringsselskapet erkjente ansvar for skaden i himlingen og betalte erstatning for denne, men avslo krav om erstatning for påstått fuktskade i veggene fordi dette ikke var dokumentert. Sikrede mente det var urimelig at det ikke var utført grundigere undersøkelser bak flisene, ettersom den første rapporten antydet at vann muligens hadde kommet dit. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde krav på mer erstatning enn det som allerede var utbetalt, fordi det ikke var bevist at det faktisk forelå ytterligere fuktskader utover det som var dekket. Saken illustrerer at det er den som fremsetter et krav som må sannsynliggjøre at skaden faktisk foreligger, og at antakelser eller mulige skadeårsaker i en tidlig rapport ikke automatisk gir rett til erstatning dersom senere undersøkelser ikke bekrefter skaden.