Erstatningsoppgjør – skadet løsøre/innbo og merutgifter til midlertidig opphold utenfor hjemmet.

Saken gjaldt oppgjør etter en brann som forårsaket røyk- og sotskader på en leilighet der sikrede bodde sammen med familie. Innboforsikringen skulle dekke skadet løsøre og innbo, samt merutgifter til midlertidig bosted. Foretaket dekket hotellopphold frem til en antatt tilbakeflyttingsdato, og utbetalte en erstatning basert på takst av skadet innbo, fratrukket egenandel og spart husleie i perioden sikrede ikke bodde i egen bolig. Sikrede mente gjenstandene var verdsatt for lavt og krevde høyere erstatning. Foretaket viste til at sikrede hadde godkjent takstrapporten, at det var tatt hensyn til vilkårsfestede aldersfradrag, og at gjenanskaffelsesprisen ikke kunne settes høyere enn det foretaket selv måtte betale for tilsvarende gjenstander. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde dokumentert grunnlag for høyere erstatning enn det som allerede var utbetalt. Saken illustrerer at det er viktig å gå grundig gjennom en takstrapport før man godkjenner den, siden dette kan få betydning senere dersom man er uenig i verdsettelsen. Den viser også at forsikringsselskaper har anledning til å beregne fradrag for alder og slit på gjenstander, og at erstatningen normalt ikke skal overstige hva det koster å skaffe tilsvarende gjenstander på markedet.