Skade på baderomsgulv i utleieleilighet – plutselig skade – skadeverk – dekningsgaranti.

Saken gjaldt skade på et baderomsgulv i en utleieleilighet, oppdaget ved leietakers utflytting. Sikrede mente skaden skyldtes skadeverk fra leietaker, som skriftlig hadde erkjent ansvar, og krevde derfor dekning under innboforsikringen. Foretaket engasjerte en sakkyndig som konkluderte med at skaden trolig skyldtes overoppheting av gulvet på grunn av feil bruk og manglende temperaturkontroll over tid, ikke en plutselig hendelse eller bevisst skadeverk. Foretaket avslo derfor kravet. Sikrede anførte i tillegg at foretaket hadde gitt en garanti om dekning på samme vilkår som hans tidligere forsikring. Nemnda fant at det ikke var sannsynliggjort at leietakeren hadde opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, og at sikrede heller ikke hadde sannsynliggjort at det forelå en vilkårsgaranti fra foretaket. Saken illustrerer at en leietakers erkjennelse av ansvar overfor utleier ikke automatisk medfører dekning under forsikringen, dersom den sakkyndige vurderingen tilsier at skaden har utviklet seg gradvis. Det viser også viktigheten av å kunne dokumentere eventuelle muntlige eller skriftlige garantier gitt ved tegning av forsikring, ettersom bevisbyrden for slike løfter ligger hos den som påberoper dem.