Tyveri av skinnjakke – bevisbyrde – dokumentasjon for eierskap/tap – fal. § 8-5 annet ledd.

Saksforhold

Politiet rykket natt til 2.4.22 ut til en av sikredes naboer etter å ha mottatt melding fra en vekter som hadde stanset en ruset kvinne som hadde brutt/kommet seg inn. Sikredes adresse ble oppført som én av fire åsteder i politirapporten. Sikrede fremsatte 5.4.22 krav om erstatning for tyveri av en skinnjakke til en verdi av kr 11 295 under sin innboforsikring. Ifølge sikrede, ble hun først dagen etter tyveriet klar over at jakken som hang i yttergangen var borte, og hun oppga tapet til politiet 7.4.22. Sikrede forklarte videre at tyven hadde hatt på seg jakken da hun ble stoppet av naboen/vekteren, og fremla en erklæring fra naboen, i tillegg til produktbilder av tilsvarende jakke. Hun oppga ellers at hun hadde kjøpt jakken kontant for over 6 000 kr for ett–to år siden på en butikk som senere var lagt ned, og at hun ikke hadde spart på kvitteringen. Foretaket avslo kravet under henvisning til at sikrede ikke hadde dokumentert eierskap eller tap i tilstrekkelig grad. I foretakets informasjon om klageadgangen ble det ikke opplyst om at fristen kunne avbrytes ved klage til Finansklagenemnda. Nemnda kom til at foretaket ikke kunne påberope brudd på klagefristen da informasjonen om klagefristen ikke oppfylte kravene etter fal. § 8-5 annet ledd. Nemnda kom derimot til at foretaket ikke hadde mottatt nødvendig dokumentasjon for å gjøre opp skaden da sikrede verken hadde bevist hva slags jakke tyveriet gjaldt eller jakkens verdi.