Pålegg om avlivning av storfe – sykdom i egen besetning? (FinKN 2023-41)

Saken gjaldt et pålegg fra Mattilsynet om avlivning av storfe, gitt med hjemmel i sporbarhets- og merkeforskriften. Sikrede krevde erstatning for driftstap under en storfeforsikring, men selskapet avslo fordi vilkårene krevde at Mattilsynets vedtak var fattet på grunn av mistanke om sykdom i besetningen, og selskapet mente det ikke var tilfellet her. Sikrede var uenig og viste til at forskriften i seg selv forutsatte mistanke om sykdom, samt at det faktisk var påvist parasitter, diaré og mistanke om smittsomme sykdommer som salmonella i bestanden på vedtakstidspunktet. Nemnda kom likevel til at det avgjørende grunnlaget for Mattilsynets vedtak var manglende sporbarhet i besetningen, ikke sykdom, og at driftstapet dermed ikke var dekket av forsikringen. Saken viser at det ved slike forsikringer kan være avgjørende nøyaktig hva som er den formelle og faktiske begrunnelsen for et offentlig pålegg, og ikke bare hvilke forhold som forelå i besetningen for øvrig. For forbrukere og næringsdrivende med dyreforsikringer er lærdommen at det er viktig å lese vilkårene nøye for å forstå hvilke konkrete årsaker til offentlige pålegg som faktisk utløser dekning, og eventuelt sørge for at vedtak fra tilsynsmyndigheter er tydelig begrunnet.