Bindende avtale om erstatningsoppgjøret? (FinKN 2021-90)

Saken gjaldt en tvist om erstatning for skader som oppsto etter sprengningsarbeid på naboeiendommen til klager. Klager rettet krav mot selskapet som hadde ansvarsforsikring for entreprenøren som utførte sprengningen, men kravet ble først avslått fordi ansvar ikke var sannsynliggjort. Etter at det kom frem dokumentasjon om at en rystelsesmåler ved klagers bolig manuelt hadde blitt slått av i en periode under arbeidet, rettet klager kravet på nytt. Selskapet tilbød da en erstatning på 78 511 kroner for skadene, samt et tillegg på 14 342 kroner for malerarbeid, med en fastsatt akseptfrist. Klager aksepterte tilbudet innenfor fristen, og selskapet utbetalte beløpene. I ettertid mente klager likevel at skadene var mer omfattende enn først antatt, og bestred at det forelå en bindende avtale om det samlede oppgjøret. Nemnda vurderte om aksepten innenfor fristen medførte en bindende avtale mellom partene, og kom til at det var inngått en bindende avtale om erstatningsoppgjøret, og at det ikke forelå grunnlag for å sette denne avtalen til side i ettertid. Saken viser at når et tilbud om erstatning aksepteres innenfor en gitt frist, vil dette normalt anses som en bindende avtale som ikke uten videre kan angripes senere selv om skadeomfanget skulle vise seg å være noe større.