Svik ved skadeoppgjøret – klagefristen – fal. §§ 8-1 fjerde ledd, 8-5 andre ledd, og 20-3. (FinKN 2021-444)

Saken gjaldt en skadesak etter innbrudd og skadeverk på en utleid leilighet. Etter at sikrede sendte inn dokumentasjon på skaden, avslo selskapet kravet under henvisning til at sikrede hadde gitt uriktige opplysninger under oppgjøret, blant annet en rørleggerregning som ikke gjaldt skaden og et innbokrav som ikke stemte. Selskapet mente dette var svik. Da sikrede klaget til nemnda flere måneder senere, hevdet selskapet at klagefristen var oversittet fordi avslaget var sendt på e-post. Nemnda vurderte først fristspørsmålet og kom til at fristen var overholdt, fordi sikrede hadde trukket tilbake sitt tidligere samtykke til å motta post elektronisk. Dette innebar at avslaget måtte anses formidlet på et senere tidspunkt enn selskapet la til grunn. Når det gjaldt selve svikpåstanden, fant nemnda at saken reiste bevisspørsmål som ikke egnet seg for skriftlig behandling i nemnda, og avviste derfor dette spørsmålet uten realitetsbehandling. Læringen for forbrukere er at det kan ha betydning om man har trukket tilbake samtykke til elektronisk kommunikasjon når klagefrister skal beregnes, og at nemnda ikke alltid kan avgjøre kompliserte bevisspørsmål om svik.