Tyveri av smykker fra leilighet. (FinKN 2020-91)

Saken gjaldt et krav om erstatning for tyveri av en diamantring og et gullkors fra en leilighet. Sikrede kunne ikke angi noe konkret tidspunkt for når smykkene forsvant, men pekte på to mulige forklaringer: at de kan ha blitt tatt av en venns samboer som hadde bodd hos henne en kort periode, eller at ukjente kan ha kommet seg inn en gang hun gikk tur med hunden uten å låse døren. Selskapet avslo kravet fordi sikrede ikke kunne vise mer konkret til hvordan og når gjenstandene faktisk ble borte. Nemnda var enig med selskapet og kom til at det ikke var sannsynliggjort at det forelå et dekningsmessig tyveri. Avgjørelsen viser at det ikke er tilstrekkelig å vise til flere mulige, men vage hendelsesforløp for å få medhold i et forsikringskrav. Den som krever erstatning må kunne sannsynliggjøre at det faktisk har skjedd et tyveri som dekkes av forsikringen, og jo mer usikkert og upresist hendelsesforløpet fremstår, desto vanskeligere blir det å nå frem. For vanlige forsikringstakere er lærdommen at det er viktig å kunne dokumentere og tidfeste hendelser så konkret som mulig når man melder en skade, og at generell mistanke om hvem som kan ha gjort noe, ikke er nok til å oppfylle beviskravet.