Brann i grillhytte- overdrevet krav/uriktige opplysninger om villsauskinn? – fal. § 8-1, 4. ledd. (FinKN 2020-520)

Saken gjaldt brann i en grillhytte som brant ned til grunnen. Sikrede oppga i tapslisten at det hadde befunnet seg ti villsauskinn i hytta og krevde erstatning for disse. Sikrede var ikke selv til stede da brannen oppstod. Kvelden før brannen hadde sønnen hans og noen kamerater brukt grillhytta, og sønnen forklarte i etterkant til selskapets utreder at de verken hadde sittet på skinn eller sett dyreskinn i hytta. På denne bakgrunn avslo selskapet erstatningskravet for skinnene, med henvisning til at sikrede hadde gitt uriktige opplysninger om hva som befant seg i hytta ved brannen. Nemnda vurderte om selskapet hadde oppfylt sin bevisbyrde for at sikrede bevisst hadde gitt uriktige opplysninger for å oppnå en høyere erstatning. Nemnda fant at sønnens forklaring alene ikke var tilstrekkelig til å bevise at sikredes opplysninger var uriktige, og at selskapet dermed ikke hadde sannsynliggjort svik. Sikrede fikk derfor medhold. Saken illustrerer at det stilles strenge krav til bevis når et forsikringsselskap vil avslå et krav med henvisning til uriktige opplysninger fra den forsikrede, og at tvilen i slike tilfeller kan komme forsikringstakeren til gode.