Uriktige opplysninger ved skadeoppgjøret? – fal. §§ 4-8, 4-9, 4-14 og 8-1, fjerde og femte ledd. (FinKN 2020-420)

Saken gjaldt et omfattende innbokrav etter at sikredes bolig ble totalskadet i en brann forårsaket av et gjenglemt strykejern. Sikrede meldte blant annet krav for gull og smykker som skulle ha befunnet seg på badet. Selskapets utredere gjennomgikk delvis åstedet noen måneder senere, og en mer fullstendig utredning av hele huset fant sted enda senere samme år. Utredningen fant ikke spor etter de oppgitte gjenstandene der man kunne forvente å finne slike spor. Selskapet avslo kravet, sa opp forsikringsavtalen med kort varsel og krevde tilbake tidligere utbetalt erstatning. Selskapet anførte subsidiært at erstatningen uansett skulle vært avkortet på grunn av grov uaktsomhet og brudd på sikkerhetsforskrifter om røykvarslere. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i saken, men avviste den av bevismessige hensyn, da den fant at saken var for komplisert til å avgjøres på grunnlag av skriftlig saksbehandling. Saken viser at nemnda kan avvise saker der bevisbildet er for usikkert eller sammensatt til å avgjøres uten muntlig bevisføring, og at slike tvister da må løses i domstolene.