Erstatningsoppgjør for innbo – vannskade – verdifastsettelse av gjenstander. (FinKN 2020-383)

Saken gjaldt uenighet om erstatningsoppgjøret for innbo som ble skadet i forbindelse med en vannskade i sikredes bolig. Selskapet hadde utbetalt 80 000 kroner som fullt og endelig oppgjør, men sikrede mente beløpet var for lavt. Hun anførte blant annet at hun ble presset til å godta oppgjøret, og at selskapet også var ansvarlig for at flere gjenstander ble skadet under selve oppryddingsarbeidet etter vannskaden. Disse anførslene innebar at det var betydelig uenighet om de faktiske forholdene i saken, herunder om hvordan oppgjøret kom i stand og hva som faktisk skjedde med gjenstandene under opprydding. Nemnda kom til at saken reiste bevisspørsmål som ikke lot seg avklare tilfredsstillende gjennom den skriftlige behandlingen som nemnda bygger på, og saken ble derfor avvist.

Denne saken viser en praktisk begrensning ved klagebehandling i nemnder som Finansklagenemnda: når det er stor uenighet om selve faktum, og saken krever bevisføring som muntlig forklaring eller vitner, kan slike tvister være bedre egnet for domstolene enn for skriftlig nemndsbehandling. For forbrukere er det nyttig å vite at dersom man er uenig i et oppgjør, bør man dokumentere prosessen skriftlig underveis, og unngå å signere endelige oppgjør før man er trygg på at alle skadde gjenstander er kartlagt.