Uførepensjon – eier - svik - gjenopptak - foreldelse - fl. §§ 2, 3 og 10 - fal. §§ 13-13 og 18-6. (FinKN 2019-994)

Saken gjaldt en uførepensjonsavtale fra 2004. Selskapet innvilget først full uførepensjon, men reduserte og senere stanset utbetalingene etter å ha funnet at forsikrede arbeidet mer enn opplyst i egne selskaper. Selskapet krevde tilbake utbetalt pensjon og sa opp avtalen. Flere år senere krevde klager gjenopptak og etterbetaling, noe selskapet avslo. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i kravet, men avviste saken fordi den reiste bevismessige spørsmål om blant annet omfanget av arbeidsinnsatsen og eventuelt svik, som ikke egnet seg for den skriftlige behandlingen nemnda normalt følger. Slike spørsmål krever ofte muntlig bevisføring, avhør av vitner og grundigere dokumentgjennomgang enn det en nemndsbehandling gir rom for. Læringen for forbrukere er at saker med sammensatte og omtvistede faktiske forhold, særlig der det er påstander om svik eller uriktige opplysninger over lang tid, kan ende med at nemnda ikke tar stilling til selve tvisten. I slike tilfeller må forbrukeren eventuelt bringe saken inn for domstolene for å få en realitetsavgjørelse. Det er også en påminnelse om at pensjonsordninger med krav om uførhet kan bli gjenstand for etterfølgende kontroll av forsikredes faktiske arbeidsaktivitet, og at avvik fra det som er opplyst kan få store økonomiske konsekvenser.