Fripolise – uttak av alderspensjon – avtalens varighet – elektronisk kommunikasjon – daværende fal. § 20-3.

Saken gjaldt en fripolise som opprinnelig stammet fra en pensjons- og livrenteforsikring inngått i 1985, senere overtatt av selskapet og omgjort til fripolise i 1991. I 2020 sendte selskapet brev med informasjon om alternativer for utbetaling. Forsikrede svarte ikke på brevet, og selskapet varslet at utbetalingene ville starte i 2022. Forsikrede oppga da kontonummer for utbetaling, men ønsket senere å endre avtalen, blant annet fordi hun mente informasjonen burde vært sendt elektronisk.

Nemnda kom til at det ikke finnes hjemmel for å endre en avtale etter at utbetalingen allerede er igangsatt. Videre la nemnda til grunn at forsikrede hadde mottatt tilstrekkelig informasjon om muligheten til å endre utbetalingstidspunktet gjennom vanlig brevpost før utbetalingene startet. Siden det ikke forelå samtykke til elektronisk kommunikasjon, var ordinær postgang det korrekte kommunikasjonsmiddelet etter regelverket. At forsikrede oppga kontonummer ble ansett som en bekreftelse på at hun aksepterte at utbetalingen skulle starte.

Saken viser hvor viktig det er å reagere på informasjon fra pensjonsselskapet innen fristene som oppgis, siden manglende svar kan bli tolket som aksept av standardløsningen. Den viser også at man selv må sørge for å samtykke til elektronisk kommunikasjon dersom man ønsker det, ellers gjelder vanlig postgang som gyldig informasjonskanal.