Livrente – tilbakebetalingsrett avtalt – kostnader – avtl. § 36. (FinKN 2026-968)

Saken gjaldt en livrenteavtale inngått i 1993 med garantert rente på 5 prosent, hvor utbetalingsstart ble utsatt flere ganger frem til 2024. Forsikrede mente foretaket ensidig og uten avtalegrunnlag hadde belastet ham kostnader som rentemargin, risikotrekk for tilbakebetalingsrett og dødelighetsarv. Spørsmålet nemnda tok stilling til var om foretaket hadde rett til å belaste avtalen med disse kostnadene, og om avtalen var urimelig etter avtaleloven § 36. Nemnda la vekt på at foretaket hadde sendt informasjonsbrev og kontoutskrifter som beskrev tilbakebetalingsrett og kostnader ved utsettelsene. Den samlede dokumentasjonen ga etter nemndas syn tilstrekkelig oversikt over dekningene og kostnadene som ble belastet. Nemnda pekte også på at en avtale uten premie eller fradrag for kostnader og risiko ville vært i strid med den dagjeldende forsikringsvirksomhetsloven, noe som talte mot at en slik kostnadsfri avtale faktisk var inngått. Avtalen ble derfor ikke ansett urimelig, og foretaket fikk medhold. Lærdommen for forbrukere er at langvarige spareavtaler ofte inneholder kostnadselementer som kan fremstå uklare over tid, og at det er viktig å sette seg inn i informasjon som løpende sendes fra forsikringsselskapet, særlig ved endringer som utsettelse av utbetalingsstart.