Symptomklausul – informasjon – uten ugrunnet opphold – fal. §§ 11-2, 11-5 og 13-13, avtl. § 36. (FinKN 2019-766)

Forsikrede søkte om dekning under en forsikring for kritisk sykdom og avga en helseerklæring i den forbindelse. Han fikk senere påvist testikkelkreft, og partene var enige om at sykdommen måtte ha vært til stede allerede da forsikringen ble tegnet, og at den hadde vist symptomer i den avtalte karenstiden. Det var også enighet om at det ikke var grunnlag for å hevde at forsikrede hadde brutt sin opplysningsplikt.

Tvisten dreide seg derfor om selskapet kunne avslå kravet med henvisning til en symptomklausul i vilkårene, og om selskapet hadde oppfylt sin informasjonsplikt om denne klausulen etter forsikringsavtaleloven, samt om avslaget var gitt uten ugrunnet opphold. Nemnda konkluderte med at selskapet hadde informert tilstrekkelig om symptomklausulen, og at avslaget var gitt uten ugrunnet opphold. Siden sykdommen hadde vist symptomer i karenstiden, kunne selskapet avslå kravet med henvisning til klausulen. Selskapet ble gitt medhold.

Saken viser at symptomklausuler kan begrense dekningen selv når det ikke er noe å bebreide forsikrede for i form av brudd på opplysningsplikten. Det avgjørende var at symptomene fantes i karenstiden, og at selskapet hadde informert korrekt om klausulen. Forbrukere bør derfor sette seg inn i eventuelle symptomklausuler og karenstidsbestemmelser før de tegner denne typen forsikring.