Erstatningsoppgjør etter tyveri – vilkårstolkning – halskjede med kors – enkelgjenstand? (FinKN 2019-749)

Saken gjaldt et erstatningsoppgjør etter tyveri av et smykke, et halskjede med et kors som hang fra kjedet. Tvisten dreide seg om hvordan smykket skulle behandles etter forsikringsvilkårene ved beregning av erstatning, nærmere bestemt om det skulle regnes som én eller to gjenstander. Dette har betydning fordi vilkårene ofte har egne beløpsgrenser eller regler som gjelder per gjenstand, slik at det kan utgjøre en forskjell i utbetalt erstatning om smykket regnes som ett eller to objekter. Sikrede mente at kjede og kors måtte regnes som to separate gjenstander, siden korset kunne løsnes fra kjedet og brukes for seg selv. Selskapet var uenig og mente at smykket, selv om det bestod av to fysiske deler, i forsikringssammenheng måtte regnes som én gjenstand siden det til vanlig ble brukt og oppfattet som en helhet. Nemnda vurderte ordlyden i vilkårene og kom til at smykket måtte anses som to enkeltgjenstander, og sikrede fikk dermed medhold i sitt syn. Saken er et eksempel på at forsikringsvilkårenes definisjoner av hva som utgjør en gjenstand kan ha stor praktisk betydning for erstatningens størrelse, og at slike formuleringer kan tolkes i kundens favør ved tvil.