Uførekapital – reservasjon – ikke fremlagt forsikringsbevis før 2018 – fal. §§ 11-2 og 13-5. (FinKN 2019-124)
- Selskap
- DNB Forsikring
- Lovhenvisninger
- FAL § 11-2, FAL § 13-5
- Stikkord
- uførekapital · reservasjon · forsikringsbevis · informasjonsplikt · bevisbyrde
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en individuell uføredekning tegnet i 1996. I 2018 avslo selskapet et krav om uføreytelse med henvisning til en reservasjon i forsikringsvilkårene. Forsikrede bestred å ha blitt informert om denne reservasjonen. Et sentralt problem i saken var at selskapet ikke kunne fremlegge et forsikringsbevis eldre enn fra 2018, hvor reservasjonen fremgikk. I forsikringsregisteret var riktignok reservasjonen registrert allerede i 1998, i forbindelse med en fusjon mellom to selskaper, men dette var ikke tilstrekkelig til å dokumentere hva forsikrede faktisk hadde fått opplyst da avtalen ble tegnet eller i årene etterpå. Nemnda vurderte konkret om selskapet hadde sannsynliggjort at reservasjonen var inntatt i eldre forsikringsbevis som forsikrede hadde mottatt. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort dette, og heller ikke at forsikrede på annen måte var kjent med reservasjonen. Forsikrede ble derfor gitt medhold. Saken illustrerer viktigheten av at forsikringsselskaper kan dokumentere hvilken informasjon som faktisk er gitt til forsikringstakere over tid, særlig ved eldre avtaler og etter selskapsfusjoner. For forbrukere er det en påminnelse om at det kan være nyttig å oppbevare gamle forsikringsbevis og annen dokumentasjon fra forsikringsavtaler.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede tegnet i 1996 en individuell uføredekning. Selskapet avslo i 2018 krav om uføreytelse, med grunnlag i en reservasjon. Forsikrede bestred å ha fått informasjon om reservasjonen. Selskapet kunne ikke fremlegge forsikringsbevis eldre enn 2018, der reservasjonen fremgikk. I forsikringsregisteret ble reservasjonen registrert i 1998, etter en fusjon mellom to selskap. Spørsmål om selskapet hadde sannsynliggjort at reservasjonene var inntatt i tidligere forsikringsbevis. Etter en konkret vurdering konkluderte nemnda med at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at det ble tatt reservasjon i 1996 som ble inntatt i forsikringsbeviset. Selskapet hadde heller ikke sannsynliggjort at forsikrede likevel var kjent med reservasjonen, og forsikrede ble gitt medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Kritisk sykdom –– MS - meldefrist fal. § 18-5.
Saken gjaldt en forsikring som dekket kritisk sykdom, der forsikrede fikk diagnosen multippel sklerose i februar 2024, men først sendte skademelding til …
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Sykeforsikring – karensklausul – symptomer – tarmkreft fal. § 13-5.
Saken gjaldt en forsikring for kritisk sykdom med en karensklausul på én måned fra tegning.
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Kreft – faktisk kunnskap – meldefrist fal. § 18-5.
Saken gjaldt en mann som fikk påvist prostatakreft og krevde utbetaling under en forsikring for kritisk sykdom.
- LivsforsikringMedhold til forbruker
Kollektiv livsforsikring– ektefeller – separasjon – fortsettelsesforsikring fal. §§ 1-5, 12-4, 19-4, 19-6 og 19-7.
Saken gjaldt et ektepar som i 2004 tegnet hver sin kollektive livsforsikring gjennom et forbund der bare den ene var medlem.
- LivsforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Dødsfallerstatning – ektefelle - begunstigelse – fal. §§ 15-1, 15-2 og 19-2 – vedtekter pkt. 4.1 bokstav d - avvist.
Saken gjaldt en gruppelivsforsikring hvor forsikrede døde etter kort tid å ha meldt fra om et ønske om at hans barn skulle være eneste mottaker av …