Sammensatte sykdomstilfeller – valg av G – rentestart – fal. § 18-4 første ledd – avtl. §§ 36 og 37. (FinKN 2018-821)

Saken gjaldt en mann som ble utredet for flere tilstander over tid, og som til slutt fikk diagnosen Asperger syndrom i 2014. Selskapet hadde beregnet erstatning for varig medisinsk invaliditet ved å legge til grunn grunnbeløpet fra 2008, altså fra et tidligere utredningstidspunkt for en annen tilstand. Spørsmålet for nemnda var hvilket tidspunkt som var riktig å bruke som sykdomstidspunkt når det var flere sammenhengende diagnoser, samt fra når renter skulle beregnes ved en senere økning av invaliditetsgraden. Nemnda pekte på at selskapet selv tidligere hadde avslått krav knyttet til den første diagnosen fordi den ikke gav medisinsk invaliditet. Det ble derfor ansett urimelig, etter avtaleloven, å likevel bruke dette tidspunktet som grunnlag for beregningen. Nemnda kom til at det korrekte tidspunktet var når Asperger-diagnosen ble stilt. Renter skulle løpe fra det tidspunktet legen konkluderte med invaliditetsgrad, siden det ikke hadde skjedd noen medisinsk utvikling i mellomtiden. Forbrukeren fikk medhold. Lærdommen er at forsikringsselskaper ikke kan bruke et tidligere tidspunkt til ugunst for kunden når de selv har avslått krav basert på det samme tidspunktet tidligere, og at grunnbeløp og rentestart må vurderes konkret ut fra når den aktuelle diagnosen faktisk ble stilt.