Dødsfallserstatning – samboer - ekteskapslignende forhold? (FinKN 2018-815)

Saken gjaldt hvem som hadde rett til å få utbetalt dødsfallserstatning etter en forsikret som døde under en reise. Klager hevdet å ha vært samboer med avdøde i et ekteskapslignende forhold, mens avdødes barn bestred dette og mente klager kun hadde fått bo i boligen for å få hjelp. Nemnda kom ikke til noe materielt resultat i saken, men avviste den fordi den innebar en tvist mellom flere som gjorde krav på samme utbetaling. En slik vurdering krevde en omfattende rettslig prøving av partenes stilling, noe nemnda mente ville gå ut over dens effektivitet som klageorgan. Saken illustrerer at Finansklagenemnda ikke alltid er rette instans for å avgjøre kompliserte tvister om hvem som har rett til en utbetaling, særlig når det står flere pretendenter mot hverandre. For forbrukere er lærdommen at slike tvister om ekteskapslignende forhold og rett til forsikringsutbetaling kan måtte avgjøres av domstolene i stedet for nemnda, og at det derfor kan ta lengre tid og bli mer komplisert å få avklart hvem som har rett til pengene enn man kanskje forventer.