Livrente – administrasjonskostnader – informasjon – erstatningsansvar – fal. §§ 11-1 og 11-3. (FinKN 2018-643)

Saken gjaldt en barnelivrente etablert i 2002 av forsikredes farfar, som stod som betaler mens barnebarnet var forsikringstaker. Forsikringsbevis og senere kontoutskrifter ble sendt til forsikrede gjennom hans foresatte. Etter en tid oppstod det tvist om selskapet hadde gitt mangelfull informasjon om administrasjonskostnadene knyttet til livrenten, og om denne informasjonssvikten kunne gi grunnlag for erstatningsansvar etter forsikringsavtaleloven. Forsikrede mente kostnadene ikke var tydelig nok forklart, verken ved avtaleinngåelsen eller i den senere oppfølgingen. Nemnda gikk igjennom sakens dokumentasjon og fant ikke opplysninger som tilsa at selskapet hadde gitt feil eller mangelfull informasjon, verken da avtalen ble inngått eller i tiden etterpå. Selskapet ble derfor gitt medhold, og det ble ikke konstatert erstatningsansvar.

Saken viser at det skal en del til for at mangelfull informasjon om kostnader i et forsikrings- eller spareprodukt skal utløse erstatningsansvar. Det er den som hevder å ha blitt feilinformert som må kunne vise til konkrete forhold som underbygger dette. For forbrukere er lærdommen at man bør sette seg inn i forsikringsbevis og kontoutskrifter etter hvert som de mottas, og ta kontakt med selskapet dersom noe er uklart, særlig når det gjelder løpende kostnader som påvirker avkastningen over tid.