Rett til forsikringssum ved medlemmets død – tariffavtale – fal. §§ 15-1 og 19-11. (FinKN 2018-640)

Saken gjaldt en gruppelivsforsikring med dødsrisikodekning som klagers far var omfattet av gjennom en tariffavtale. Faren døde i 2017 uten å være gift på dødsfallstidspunktet, og klager var hans eneste livsarving. Klager krevde forsikringssummen utbetalt til seg som arving, men selskapet avslo fordi klager ikke var omfattet av den utbetalingsrekkefølgen som fulgte av tariffavtalen. Spørsmålet for nemnda var om den lovbestemte utbetalingsrekkefølgen i forsikringsavtaleloven § 15-1 skulle gjelde, eller om den avtalte tariffbestemte rekkefølgen gikk foran. Nemnda pekte på at forsikringsavtaleloven § 19-11 åpner for at partene i en kollektiv forsikring kan avtale egne regler for hvem som har rett til forsikringssummen, og at lovens ordinære regel i § 15-1 da ikke kommer til anvendelse. Siden klager ikke var begunstiget etter den avtalte ordningen, ble selskapet gitt medhold.

Saken viser at reglene for hvem som får utbetalt en dødsfallsforsikring kan avvike fra det man i utgangspunktet tror er arverettslige hovedregler, særlig i kollektive ordninger knyttet til tariffavtaler. Det er derfor viktig for arbeidstakere og deres familie å sette seg inn i hvilke begunstigelsesregler som gjelder for den konkrete gruppelivsforsikringen, ettersom disse kan fravike det som følger direkte av forsikringsavtaleloven.