Fortsettelsesforsikring – manglende aksept - elektronisk kommunikasjon – fal. §§ 19-7 og 20-3. (FinKN 2018-425)

Saken gjaldt en fortsettelsesforsikring som skulle tegnes etter at forsikredes arbeidsgiver gikk konkurs. Forsikrede hadde signert et skjema om at han ønsket en slik forsikring og oppgitt sin e-postadresse. Selskapet sendte deretter tilbudet om fortsettelsesforsikring per e-post. Før avtalen kom i stand, døde forsikrede av føflekkreft. Det sentrale spørsmålet for nemnda var om forsikrede hadde godtatt å kommunisere elektronisk med selskapet, slik at et tilbud sendt på e-post kunne anses som gyldig mottatt etter forsikringsavtaleloven. Nemnda gikk gjennom de fremlagte dokumentene og kom til at forsikrede faktisk hadde akseptert å motta slikt tilbud elektronisk. Det var heller ingen grunn til å tvile på at tilbudet faktisk ble sendt til riktig adresse. Siden avtalen om fortsettelsesforsikring dermed ikke var kommet i stand før dødsfallet, fikk selskapet medhold. Saken illustrerer at det kan ha stor betydning hvordan man samtykker til elektronisk kommunikasjon med forsikringsselskaper, og at slikt samtykke kan bli avgjørende når en forsikringsavtale ikke er formelt inngått før et forsikringstilfelle inntreffer. For kunder er lærdommen at man bør være bevisst på hvilken kommunikasjonsform man godtar ved tegning av forsikring, og at tilbud sendt elektronisk kan regnes som mottatt selv om avtalen ikke er signert.