Fall – årsakssammenheng – advokatutgifter - oversittet klagefrist - fal. § 18-5 (2). (FinKN 2018-397)

Saken gjaldt en forsikret som falt på jobb 4. august 2014 og senere fikk plager i korsrygg og bekken som han mente skyldtes fallet. Han krevde også dekning av utgifter til advokatbistand. Selskapet anførte i tillegg at klagen var fremsatt for sent i henhold til klagefristen i forsikringsavtaleloven.

Nemnda tok først stilling til fristspørsmålet og fant at klagen til kundeombudet var fremsatt innenfor den lovbestemte seksmånedersfristen. Nemnda la videre til grunn at når fristen først var avbrutt på riktig måte, er det de alminnelige foreldelsesreglene som deretter gjelder for den videre behandlingen av saken. Klagen ble derfor ikke avvist på grunn av fristoversittelse. Etter en konkret vurdering av sakens øvrige innhold kom imidlertid nemnda til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort årsakssammenheng mellom fallet og de senere plagene i korsrygg og bekken. Det var derfor heller ikke grunnlag for å kreve dekning av advokatutgifter, og selskapet fikk medhold.

Saken viser at det er viktig å klage innen fristene som gjelder etter forsikringsavtaleloven, men også at selve fristspørsmålet og det materielle spørsmålet om årsakssammenheng er to separate vurderinger. Selv om en klage fremsettes i tide, må forsikrede likevel sannsynliggjøre at skaden faktisk skyldes den påberopte hendelsen for å få dekning.