Opphør gjeldsgruppeliv – ektefeller solidarisk ansvarlige – ikke varslet ektefelle- fal. §§ 19-6 og 19-7. (FinKN 2018-060)
- Selskap
- Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap
- Lovhenvisninger
- FAL § 19-6, FAL § 19-7
- Stikkord
- gjeldsgruppeliv · opphør av forsikring · varslingsplikt · fortsettelsesforsikring · solidaransvar
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en gjeldsgruppelivforsikring som klager og hennes ektefelle ble omfattet av i 2008 i forbindelse med opptak av et lån de var solidarisk ansvarlige for. I 2014 varslet selskapet i brev til ektefellen at forsikringsdekningen ville opphøre fra 1. september samme år, og at begge ektefeller hadde rett til å tegne en fortsettelsesforsikring uavhengig av hverandre. Ektefellen benyttet seg ikke av denne muligheten før han døde i november 2014. Klager mente selskapet hadde brutt sin varslingsplikt fordi hun selv ikke hadde mottatt et eget varsel om opphøret og muligheten for fortsettelsesforsikring. Nemnda fant ikke grunnlag for å bebreide selskapet for at avdøde ektefelle ikke hadde benyttet retten til å tegne fortsettelsesforsikring, siden han var korrekt varslet. Nemnda uttalte likevel at klager som medlåntaker i utgangspunktet også burde ha fått et separat varsel om endringen og retten til fortsettelsesforsikring. Nemnda kunne imidlertid ikke se at klager var påført et økonomisk tap som følge av denne mangelen, og selskapet ble gitt medhold. Saken viser at varslingsplikten ved opphør av gruppelivforsikringer kan omfatte flere parter ved solidaransvar, men at en mangel i varslingen ikke nødvendigvis fører til rett til utbetaling dersom det ikke kan påvises et konkret tap.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Klager og ektefellen ble i forbindelse med lånopptak omfattet av en gjeldsgruppelivforsikring i 2008. Ektefellene var solidarisk ansvarlige for lånet. Selskapet varslet i mai 2014 i brev til ektefellen at dekningen opphørte fra og med 1.9.14, og at begge ektefeller hadde rett til å tegne fortsettelsesforsikring, uavhengig av hverandre. Ektefellen hadde ikke tegnet fortsettelsesforsikring da han avgikk med døden 3.11.14. Nemnda kunne ikke se at det var noe å bebreide selskapet for at avdøde ektefelle ikke hadde benyttet seg av adgangen til å tegne fortsettelsesforsikring. Nemnda bemerket at klager som låntaker også burde ha fått separat varsel om endringen og muligheten for fortsettelsesforsikring, men kunne ikke se at klager var påført et økonomisk tap som følge av dette. Selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Kritisk sykdom –– MS - meldefrist fal. § 18-5.
Saken gjaldt en forsikring som dekket kritisk sykdom, der forsikrede fikk diagnosen multippel sklerose i februar 2024, men først sendte skademelding til …
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Sykeforsikring – karensklausul – symptomer – tarmkreft fal. § 13-5.
Saken gjaldt en forsikring for kritisk sykdom med en karensklausul på én måned fra tegning.
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Kreft – faktisk kunnskap – meldefrist fal. § 18-5.
Saken gjaldt en mann som fikk påvist prostatakreft og krevde utbetaling under en forsikring for kritisk sykdom.
- LivsforsikringMedhold til forbruker
Kollektiv livsforsikring– ektefeller – separasjon – fortsettelsesforsikring fal. §§ 1-5, 12-4, 19-4, 19-6 og 19-7.
Saken gjaldt et ektepar som i 2004 tegnet hver sin kollektive livsforsikring gjennom et forbund der bare den ene var medlem.
- LivsforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Dødsfallerstatning – ektefelle - begunstigelse – fal. §§ 15-1, 15-2 og 19-2 – vedtekter pkt. 4.1 bokstav d - avvist.
Saken gjaldt en gruppelivsforsikring hvor forsikrede døde etter kort tid å ha meldt fra om et ønske om at hans barn skulle være eneste mottaker av …