Oppsigelse av personforsikring – rådgivning – erstatningsansvar – fal. §§ 11-3 og 12-3. (FinKN 2017-725)
- Selskap
- SpareBank 1 Forsikring
- Lovhenvisninger
- FAL § 11-3, FAL § 12-3
- Stikkord
- oppsigelse · rådgivning · erstatningsansvar · god forretningsskikk · dødsbo
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en kunde som søkte banken om refinansiering av billån og kredittkortgjeld. I et møte i bankens lokaler ble søknaden avslått, men kunden fikk avdragsfrihet på lånet i fem år. Samtidig undertegnet kunden en oppsigelse av en personforsikring i selskapet. Kunden hadde da en kreftdiagnose og døde omkring seks måneder senere. De etterlatte krevde erstatning og mente banken hadde gitt uaktsom rådgivning i forbindelse med oppsigelsen av forsikringen, og at det også var brutt regler om god forretningsskikk etter finansforetaksloven. Nemnda foretok en konkret vurdering av hendelsesforløpet og fant at dødsboet ikke hadde sannsynliggjort at det forelå erstatningsbetingende uaktsom rådgivning fra bankens representant, eller at det var opptrådt i strid med god forretningsskikk. Selskapet ble derfor gitt medhold. Saken illustrerer at det kreves konkret sannsynliggjøring av uaktsomhet for å kunne holde en rådgiver ansvarlig for tap som følge av at en forsikring blir sagt opp, og at det ikke er tilstrekkelig at oppsigelsen i ettertid fikk uheldige konsekvenser for den forsikrede eller de etterlatte.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede søkte banken om refinansiering av billån/kredittkortgjeld. Det ble avholdt møte i bankens lokaler. Banken avslo søknaden, men innvilget avdragsfrihet på lånet i 5 år. Forsikrede undertegnet også en oppsigelse av en personforsikring i selskapet. Forsikrede hadde en kreftdiagnose, og døde ca. 6 måneder senere. Tvist om forsikredes etterlatte har sannsynliggjort erstatningsbetingende uaktsom rådgivning av selskapets representant, herunder også om det foreligger brudd på god forretningsskikk etter finansforetaksloven. Etter en konkret vurdering konkluderte nemnda med at dødsboet ikke hadde sannsynliggjort at det forelå erstatningsbetingende rådgivning eller at selskapets representant hadde opptrådt i strid med god forretningsskikk. Selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Kritisk sykdom –– MS - meldefrist fal. § 18-5.
Saken gjaldt en forsikring som dekket kritisk sykdom, der forsikrede fikk diagnosen multippel sklerose i februar 2024, men først sendte skademelding til …
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Sykeforsikring – karensklausul – symptomer – tarmkreft fal. § 13-5.
Saken gjaldt en forsikring for kritisk sykdom med en karensklausul på én måned fra tegning.
- LivsforsikringMedhold til selskapet
Kreft – faktisk kunnskap – meldefrist fal. § 18-5.
Saken gjaldt en mann som fikk påvist prostatakreft og krevde utbetaling under en forsikring for kritisk sykdom.
- LivsforsikringMedhold til forbruker
Kollektiv livsforsikring– ektefeller – separasjon – fortsettelsesforsikring fal. §§ 1-5, 12-4, 19-4, 19-6 og 19-7.
Saken gjaldt et ektepar som i 2004 tegnet hver sin kollektive livsforsikring gjennom et forbund der bare den ene var medlem.
- LivsforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Dødsfallerstatning – ektefelle - begunstigelse – fal. §§ 15-1, 15-2 og 19-2 – vedtekter pkt. 4.1 bokstav d - avvist.
Saken gjaldt en gruppelivsforsikring hvor forsikrede døde etter kort tid å ha meldt fra om et ønske om at hans barn skulle være eneste mottaker av …