Regnskapsfører – uaktsom handling under utførelse av oppdrag? (FinKN 2017-646)

Saken gjaldt en klage mot en regnskapsfører som hadde bistått to aksjeselskaper klager drev. Etter at klager hadde tatt større private uttak fra selskapene, foreslo regnskapsføreren en løsning der klager tok utbytte for å dekke opp uttakene, basert på en forutsetning om at klager hadde høyt nok skjermingsfradrag til at dette ikke ville medføre utbytteskatt. Senere avdekket skattemyndighetene at skjermingsfradraget var beregnet for høyt, og klager ble ilagt restskatt på 720 245 kroner for flere inntektsår. Klager mente regnskapsføreren burde ha oppdaget feilen i skjermingsfradraget etter en tidligere emisjon, og krevde erstatning for tapet dette medførte.

Nemnda tok ikke stilling til hvem som hadde rett i sakens kjerne, men kom til at saken måtte avvises fordi den reiste bevisspørsmål som ikke var egnet for den skriftlige behandlingen nemnda normalt foretar. Dette gjelder typisk saker der det er behov for å høre parter og vitner direkte, eller der det trengs omfattende sakkyndig vurdering av faglige spørsmål, slik som riktig beregning av skjermingsfradrag over tid.

Saken illustrerer at ansvarssaker knyttet til profesjonsutøvelse, som regnskapsføreransvar, ofte er kompliserte og kan kreve grundigere bevisføring enn det som er praktisk mulig i en nemndsbehandling. For den som mener å ha lidt tap på grunn av feil fra en rådgiver, kan domstolsbehandling være nødvendig i slike tilfeller.