Tap av diamant – plutselig ytre årsak? (FinKN 2017-472)

Saken gjaldt en diamantring der sikrede oppdaget at diamanten var borte fra innfatningen. Sikrede mente tapet var dekningsmessig fordi ringen hadde blitt skadet, mens selskapet avslo kravet med henvisning til at diamanten var mistet, noe som ikke var dekket under forsikringen. Spørsmålet for nemnda var om det var sannsynliggjort en dekningsmessig årsak, altså en plutselig ytre hendelse, til at diamanten forsvant, eller om det i realiteten var tale om at steinen rett og slett hadde løsnet og blitt mistet uten en slik ytre årsak. Nemnda kom til at det ikke var sannsynliggjort noen dekningsmessig årsak, og selskapets avslag ble stående. Nemnda pekte imidlertid på at unntaket for mistede gjenstander i realiteten fungerer som en skjult handlingsklausul, det vil si en bestemmelse som i praksis innskrenker dekningen på en måte som ikke er tydelig fremhevet for forsikringstakeren. For forbrukere er lærdommen at det ved tap av små, løse gjenstander som steiner i smykker kan være vanskelig å bevise en plutselig ytre årsak, og at forsikringsvilkårene bør leses nøye med hensyn til hva som regnes som mistet kontra skadet.