Selvmord? – akutt sinnsforvirring? – fal. §§ 13-8 og 13-13. (FinKN 2017-450)

Saken gjaldt en dødsfallsforsikring hvor forsikrede omkom av et hagleskudd på klosthold mot brystet på en låve. Spørsmålet var om dødsfallet skyldtes selvmord, og hvis ja, om selvmordet skyldtes en akutt sinnsforvirring som følge av ytre påkjenninger. Etter forsikringsavtaleloven gjelder særlige regler for selvmord, og dersom det kan vises at selvmordet skjedde i en tilstand av akutt sinnsforvirring, kan forsikringen likevel komme til utbetaling. I denne saken kom nemnda til at selskapet hadde sannsynliggjort at dødsfallet var et selvmord, og at det ikke var sannsynliggjort at det skyldtes akutt sinnsforvirring. Nemnda sluttet seg til sekretariatets bevisvurdering og ga selskapet medhold i at forsikringen ikke kom til utbetaling.

For forbrukere illustrerer saken hvor viktig bevisbildet er i slike saker. Når det er tvist om dødsårsak og om det foreligger unntak fra hovedregelen, må den som påberoper seg unntaket, som her de etterlatte, sannsynliggjøre at vilkårene for unntaket er oppfylt. Uten tilstrekkelig dokumentasjon på en akutt psykisk krise som årsak til handlingen, vil nemnda normalt legge til grunn selskapets vurdering dersom denne er godt underbygget. Saken viser også at slike vurderinger skjer konkret og skjønnsmessig, basert på de opplysninger som finnes om hendelsesforløpet og forsikredes tilstand før dødsfallet.