Erstatningsoppgjør ved tilpasning av bolig for funksjonshemmet barn. (FinKN 2017-126)

Saken gjaldt omfanget av forsikringsdekning for bygningsmessige tilpasninger av bolig når et husstandsmedlem fikk et barn med funksjonshemning som krevde rullestol. Forsikringen dekket slike utgifter med inntil 250 000 kroner. Selskapet mente boligen kunne tilpasses med enkle grep, som justering av dørterskler og montering av trappeheis, og utbetalte bare 6 000 kroner før egenandel. Familien mente barnets behov var langt mer omfattende enn det en vanlig rullestolbruker ville hatt, siden barnet var helt pleietrengende og trengte hjelp til daglige gjøremål. Nemnda la avgjørende vekt på at barnets funksjonsnedsettelse innebar mer omfattende behov enn generell rullestoltilgjengelighet, og kom til at familien hadde rett på dekning av kostnadene til å bygge heis mellom etasjene i boligen. Saken illustrerer at forsikringsselskaper må vurdere det konkrete og individuelle behovet til den forsikrede når dekningsomfang for boligtilpasning skal fastsettes, og at en standardisert vurdering av hva som er tilstrekkelig tilpasning ikke nødvendigvis er treffende. For forbrukere er lærdommen at det kan være verdt å klage dersom man opplever at selskapets vurdering av nødvendige tiltak ikke tar tilstrekkelig hensyn til den faktiske funksjonsnedsettelsen.