Svik? – overdrevet skadeoppgave? – ulovlig interesse? – fal. § 8-1. (FinKN 2017-125)

Saken gjaldt et innbrudd i en leilighet hvor den forsikrede blant annet meldte at et Rolex-ur var stjålet. Han kunne ikke fremlegge kvittering for kjøpet, men fremskaffet en bekreftelse fra selgeren om at uret var kjøpt for 125 000 kroner, betalt delvis kontant og delvis via overføring fra en bedriftskonto til en tredjepersons konto. Selskapet mente det var grunnlag for å avslå kravet på grunn av svik i form av en overdrevet skadeoppgave, at den forsikrede ikke faktisk eide uret, og at det forelå en ulovlig interesse i forsikringsobjektet. Nemnda vurderte disse anklagene og fant at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at det forelå svik i skadeoppgjøret, og heller ikke at gjenstandene representerte en ulovlig interesse etter forsikringsavtaleloven. Samtidig kom nemnda til at den forsikrede ikke hadde sannsynliggjort selve tapet sitt tilstrekkelig, altså at eierskap og verdi av de stjålne gjenstandene ikke var godt nok dokumentert. Saken viser at selskaper har en høy bevisbyrde for å påstå svik, men også at forsikringstakere selv må kunne dokumentere sitt tap og eierskap til gjenstander for å få fullt medhold i erstatningskrav.