Oppsigelse av dødsrisikodekning – bindende dekningstilsagn – fal. § 19-6. (FinKN 2017-045)

Forsikrede meldte seg ut av en forening som blant annet omfattet en dødsrisikoforsikring, og opplyste at han skulle melde seg inn i en konkurrerende forening. Han ba om rask effektuering av utmeldingen for å unngå å betale for to forsikringer samtidig. Kort tid etter døde han i en ulykke. Spørsmålet for nemnda var om selskapets varsel om opphør av forsikringen oppfylte kravene i loven, slik at forsikringen faktisk var opphørt da dødsfallet skjedde, og om selskapet gjennom sin håndtering hadde gitt et bindende løfte om at dekningen likevel skulle gjelde. Etter en konkret gjennomgang av kommunikasjonen fant nemnda ingen holdepunkter for at selskapet hadde ment å love utbetaling under forsikringen etter utmeldingen. Nemnda kom videre til at selskapets informasjon om opphør var i samsvar med lovens krav, og selskapet ble derfor ikke ansvarlig for utbetaling. Saken viser at det stilles bestemte krav til hvordan et forsikringsselskap skal varsle om opphør av en forsikring, men at oppfyllelse av disse kravene er tilstrekkelig for at opphøret skal være gyldig. Den viser også at det skal mye til før uttalelser fra selskapet i forbindelse med en utmelding kan tolkes som et bindende løfte om fortsatt dekning.