Rett til renter – menerstatning – veiledningsplikt – yrkesskadeforskriften – fal. § 18-4. (FinKN 2026-847)

Saken gjaldt krav om renter på en utbetalt menerstatning etter en yrkesskade, samt spørsmål om selskapet hadde brutt sin veiledningsplikt ved ikke å informere forsikrede om muligheten til også å søke menerstatning fra Nav. Selskapet avslo rentekravet. Nemnda pekte på at erstatningsutmåling for yrkesskadedekning er særskilt og uttømmende regulert i yrkesskadeforskriften, og at denne forskriften ikke inneholder egne regler om renter ved menerstatning. Rentebestemmelsene i forsikringsbeviset gjaldt andre typer skader enn yrkesskade, og kunne derfor ikke brukes som grunnlag for rentekravet. Nemnda kom videre til at selskapet ikke hadde brutt sin informasjonsplikt overfor forsikrede ved ikke å veilede om muligheten for å søke menerstatning hos Nav, siden dette lå utenfor det selskapet var forpliktet til å opplyse om. Selskapet fikk dermed medhold på begge punkter. Saken illustrerer at yrkesskadeoppgjør følger et eget regelverk som ikke nødvendigvis gir de samme rettighetene til renter som ved andre forsikringsoppgjør, og at forsikringsselskapets veiledningsplikt har grenser. Forsikrede som mottar erstatning for yrkesskade bør derfor selv undersøke om det finnes andre offentlige ordninger, som ytelser fra Nav, som kan være aktuelle i tillegg til det som utbetales fra forsikringsselskapet.