Tapt inntekt - skjæringstidspunkt lidt/fremtidig tap - vilkår- avtl. § 37 - skl. § 3-1 – FAD. (FinKN 2026-466)

Saken gjaldt en person som ble skadet i en ulykke i 2019 og senere ble varig ufør. Forsikringsselskapet utbetalte erstatning både for lidt inntektstap og for fremtidig tap i erverv, men satt av praktiske hensyn skjæringstidspunktet mellom disse to postene til 1. januar 2023, mens selskapet mente forsikringstilfellet egentlig inntraff allerede høsten 2022, da forsikrede ble ansett varig ufør. Den forsikrede var uenig i beregningen og i hvilket tidspunkt som skulle skille mellom lidt og fremtidig tap, noe som har betydning for hvordan erstatningen beregnes. Nemndas flertall pekte på at forsikringsvilkårene ikke klart definerte et felles oppgjørstidspunkt for de to erstatningspostene, og at denne uklarheten måtte gå ut over selskapet som hadde utformet vilkårene. Videre viste flertallet til at begrepet «oppgjørstidspunktet» i vilkårene, sammenholdt med henvisningen til skadeserstatningsloven § 3-1, måtte tolkes i lys av en nyere høyesterettsavgjørelse. Siden partene ikke var enige om oppgjøret, kunne ikke selskapet ensidig fastsette skjæringstidspunktet. Forsikrede fikk dermed medhold. Saken viser at uklare vilkår tolkes til gunst for forsikringstakeren, og at fastsettelse av skjæringstidspunkt i erstatningssaker ikke kan skje ensidig fra selskapets side.