Innbrudd i næringslokaler – overdrevet krav – fal. §§ 4-14 og 8-1 fjerde og femte ledd.

Saken gjaldt et skredderfirma som krevde erstatning etter et innbrudd der gjerningspersonen ble pågrepet og tilstod. Sikrede krevde om lag 640 000 kroner i erstatning for skader og tap, i tillegg til erstatning for egeninnsats. Foretaket avslo kravet og sa opp forsikringsavtalen med henvisning til at sikrede uredelig hadde brutt opplysningsplikten ved å fremsette et betydelig overdrevet krav. Sikrede mente opplysningsplikten ikke var brutt, og anførte i tillegg at avslaget ikke oppfylte kravene til reklamasjon etter forsikringsavtaleloven. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i saken, men avviste den av bevismessige hensyn, siden det ville kreve mer omfattende bevisføring enn det nemndsbehandling er egnet for. Nemnda bemerket likevel at foretaket ikke hadde brutt reklamasjonsplikten ved å unnlate å varsle særskilt om at det vurderte avslag etter opplysningspliktreglene før det formelle avslaget ble gitt. For forsikringskunder illustrerer saken at krav om erstatning må være korrekt og dokumentert, og at et betydelig overdrevet krav kan få alvorlige konsekvenser, herunder tap av forsikringsdekning. Saken viser også at kompliserte bevisspørsmål om hva som faktisk ble stjålet eller skadet, kan være vanskelig å avklare i en nemnd og heller må behandles i domstolene.