Dekning av advokatutgifter på erstatningsrettslig grunnlag. (FinKN 2026-1077)

Saksforhold

Det oppsto tvist mellom sikrede og en entreprenør. Etter å ha hatt befaring med takstmann reklamerte sikrede 12.9.25 på entreprenørens utførelse av arbeidet. Sikrede bestred samtidig faktura mottatt fra entreprenøren. Foretaket innvilget rettshjelpdekning fra 12.9.25. Sikrede mente tvisten hadde oppstått før 12.9.25 ettersom hun før reklamasjonen hadde tatt opp feil og avvik med entreprenøren, og at hun derfor også hadde krav på å få dekket utgiftene knyttet til befaringen med takstmannen 11.9.25. Foretaket opprettholdt at tvisten oppsto ved reklamasjonen og bestridelsen av fakturaen 12.9.25, og at utgiftene fra takstmannens befaring 11.9.25 ikke var dekningsmessige. Sikrede anførte så at hun i det minste måtte ha krav på delvis dekning av fakturaen fra takstmannen ettersom brorparten av arbeidet var gjort etter 12.9.25. Sikrede viste til timelisten som fulgte med fakturaen. Foretaket aksepterte å dekke disse timene. Sikrede krevde så dekning for sine advokatkostnader. Sikrede viste til at foretakets delvise aksept skjedde etter at klagen ble sendt til Finansklagenemnda, og at det følgelig hadde vært nødvendig å sende inn klage for at hun skulle få riktig dekning i saken. Foretaket var uenig i at det hadde vært nødvendig med advokatbistand og påpekte at det innvilget dekning for timene påløpt etter tvistetidspunkt så snart det ble gjort oppmerksom på forholdet. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde krav på å få dekket kostandene til advokat, og viste blant annet til at det ikke var nødvendig å klage saken inn for Finansklagenemnda når foretaket så raskt rettet en påpekt feil.