Tvist etter svindel i anledning kryptovalutainvestering – unntak for erverv? (FinKN 2026-921)

Saksforhold

Sikrede investerte i det hun trodde var kryptovaluta, men som i ettertid viste seg å være svindel. Hun hadde fra 8.5.25 til 3.7.25 blitt forledet til å overføre totalt kr 540 200 fra bl.a. bank S til bank R, som deretter hadde overført beløpene til svindlere. Hun påklaget transaksjonen til bankene, som avviste hennes krav om dekning av tapene. Sikredes søkte om rettshjelpdekning i tvist mot bankene, men søknaden ble avslått av foretaket som viste til unntak i vilkårene for «tvist som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv». Det bemerket at med erverv mentes tvister som oppsto der man hadde som hensikt å tjene penger, og at saken gjaldt investeringsbedrageri. Sikrede avviste at unntaket kom til anvendelse der en privatperson forsøkte å oppnå høyest mulig avkastning på oppsparte midler. Hun påpekte at hun aldri hadde drevet noen form for investeringsvirksomhet med profesjonelt preg, samt at tvil knyttet til vilkårene måtte tolkes til fordel for forbruker, jf. avtaleloven § 37. Foretaket viste på sin side til at sikrede hadde tatt stor risiko flere ganger over tid for å oppnå høy gevinst, at krypto var et marked med uvanlig og betydelig risiko, og at unntaket kom til anvendelse på investeringene, selv om det viste seg å være svindel. Nemndas flertall kom til at unntaket for erverv kom til anvendelse. Flertallet viste til at både risikoen knyttet til plasseringene mht. verdisvingninger og svindel, det forhold at plasseringen var delvis lånefinansiert, størrelsen på beløpet og at det dreide seg om hyppige plasseringer i den aktuelle perioden, tilsa at investeringene måtte regnes som erverv.