Ribbensbrudd – diverse plager – vmi – inntektstap – utgifter.

Saken gjaldt en mann som fikk ribbeinsbrudd og kuttskader i ansikt og hender under arbeid. Forsikringsselskapet tilbød ménerstatning basert på 5 prosent varig medisinsk invaliditet som følge av ribbensbruddet, men forsikrede mente invaliditetsgraden burde vært høyere og krevde i tillegg erstatning for tapt inntekt, andre utgifter og advokatkostnader. Nemnda viste til flere sakkyndige uttalelser som samstemmig la til grunn 5 prosent invaliditet for ribbensbruddet, og fant at forsikrede hadde krav på utbetaling basert på dette med tillegg av renter. Når det gjaldt inntektstap, fant nemnda det sannsynliggjort at forsikrede hadde hatt et tap i alle fall i noen uker etter hendelsen, men tok ikke stilling til nøyaktig beløp. Derimot fant nemnda ikke at det var sannsynliggjort sammenheng mellom hendelsen og skulderplager forsikrede også hadde anført. Krav om ytterligere dekning av utgifter og advokatkostnader førte ikke frem. Resultatet ble delvis medhold til forsikrede. Saken viser at sakkyndige vurderinger ofte er avgjørende for fastsettelse av medisinsk invaliditet, og at det er nødvendig å sannsynliggjøre årsakssammenheng for hver enkelt skade eller plage som kreves erstattet.