Skallet i stillas – post commotio – spenningshodepine – årsakssammenheng – skadeevne – forenlighet.

Forsikrede skallet i et stillas på jobb og fikk i etterkant plager i form av post commotio-symptomer og nakkesmerter. Hodepinen ble vurdert som spenningshodepine og nakkeplagene som muskulære. Forsikringsselskapet avslo kravet om erstatning, med henvisning til at selve hodeskaden var minimal og at plagene dermed gikk langt utover det man kunne forvente ut fra skadens omfang. Spørsmålet i saken var om forsikrede hadde sannsynliggjort at det var årsakssammenheng mellom fallet og de senere plagene. Det forelå kun én sakkyndig vurdering i saken, og denne konkluderte med at det ikke var sannsynliggjort årsakssammenheng. I tillegg ble utviklingen av plagene ansett som lite forenelig med det man normalt forventer ved post commotio. Nemnda sluttet seg til denne vurderingen og ga forsikringsselskapet medhold. Saken illustrerer at det ved krav om erstatning for personskade stilles krav til sannsynliggjøring av årsakssammenheng mellom hendelsen og de plagene som oppstår i etterkant. Dersom det kun foreligger én sakkyndig vurdering og denne konkluderer negativt, vil dette normalt være avgjørende. For forsikringstakere er det viktig å være klar over at symptomutvikling som avviker fra forventet forløp kan svekke sannsynligheten for at plagene skyldes hendelsen.