Innskuddspensjon – innskuddsfritak – uføregrad – fal. § 18-1 første og annet ledd, avtl. §§ 36 og 37.

Saksforhold

Forsikrede var omfattet av arbeidsgivers kollektive dekninger, med bl.a. innskuddspensjon. Forsikrede ble sykmeldt i 2017 grunnet kneproblemer. Legen oppga at det på daværende tidspunkt ikke var mulig for forsikrede å gå tilbake til jobben. Forsikrede sluttet i jobben 2.9.17, og meldte krav om betalingsfritak til foretaket. Foretaket avslo kravet. Forsikrede ble meldt ut av arbeidsgivers dekninger med tilbakevirkende kraft til 2.9.17, men fikk tilbud om fortsettelsesforsikring. Forsikrede ble i 2022 innvilget 100 % arbeidsavklaringspenger, og Nav la til grunn at hans arbeidsevne ble nedsatt med minst 50 % 6.9.22. Etter mer korrespondanse mellom partene, avdekket foretaket i 2024 at forsikrede var sykmeldt på tidspunktet for utmelding, og at han derfor feilaktig var utmeldt av avtalen i 2017. Forsikrede ble meldt inn i ordningen på nytt, og foretaket vurderte at han hadde krav på 50 % innskuddsfritak for perioden 2.9.17 til 6.9.22, og 100 % for perioden etter 6.9.22. Forsikrede mente han hadde krav på 100 % innskuddsfritak for hele perioden fra 2.9.17, men ønsket ikke å fremlegge ligningsopplysninger for den aktuelle perioden. Saken reiste spørsmål om forsikrede hadde krav på mer enn 50 % innskuddsfritak for perioden 2.9.17 til 5.9.22. Nemnda bemerket at forsikrede hadde plikt til å gi foretaket de opplysninger det trengte for å ta stilling til kravet. Ettersom forsikrede hadde nektet å gi innsyn i likningsopplysninger for de aktuelle årene, måtte usikkerhet som opplysningene kunne kastet lys over, være forsikredes risiko. Nemnda uttalte videre at vilkårene måtte forstås slik at graden av innskuddsfritak skulle korrespondere med graden av arbeidsuførhet, og at inntektsevnen før og etter uførhet var det sentrale elementet og utgangspunktet i beregningen av uføregrad. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at forsikrede hadde krav på ytterligere betalingsfritak. Nemnda ga foretaket medhold.