Uførepensjon – avkastning – avtalerevisjon – mandat - avtl. §§ 36 og 37 – FAD. (FinKN 2025-367)

Saken gjaldt en forsikret som mente han hadde fått for lav avkastning på en uførepensjonsavtale han hadde gjennom arbeidsgiveren sin. Han krevde at spørsmålet om avkastningens størrelse ble vurdert, subsidiært at avtalen burde revideres med hjemmel i avtaleloven paragraf 36 og 37. Nemnda tok imidlertid ikke stilling til realiteten i kravet, men bemerket at spørsmål om størrelsen på avkastning på en pensjonsavtale faller utenfor det nemnda har mandat til å behandle. Saken ble derfor avvist uten realitetsbehandling. Dette innebærer at nemnda ikke vurderte om avkastningen var riktig beregnet eller om det var grunnlag for å endre avtalevilkårene. For forbrukere illustrerer saken at Finansklagenemnda har et avgrenset mandat, og at enkelte typer tvister, som rene spørsmål om avkastningens størrelse på investeringsbaserte produkter, ikke kan avklares gjennom klagebehandling der. I slike tilfeller må forbrukeren eventuelt søke avklaring på annen måte, for eksempel gjennom domstolene, dersom man mener avtalen ikke er fulgt opp riktig eller bør revideres.