Én eller flere tvister – tilbakebetaling av tilkjente saksomkostninger.

Saksforhold

I 2021 innvilget foretaket rettshjelp for en tvist mot Pasientskadenemnda. Tvisten gjaldt om staten var erstatningsansvarlig for feilbehandling av sikredes ADHD. På dette tidspunktet var sikrede bistått av advokat A. Deretter byttet sikrede advokat to ganger. Advokat A skrev til foretaket at hun hadde avsluttet sin bistand overfor sikrede. Deretter ble det avsagt dom i saken i 2022. Tingretten kom til at Staten var erstatningsansvarlig, og Staten ble dømt til å betale deler av sikredes saksomkostninger. Sikrede fikk ikke medhold i hele omkostningskravet, da tingretten mente at det måtte tas hensyn til advokatbytte. Sikrede hadde ikke tatt med advokatutgiftene til advokat A i omkostningskravet. I 2024 sendte sikrede en ny søknad om rettshjelp. Sikrede hadde nå stevnet Staten for utmåling av erstatningsansvaret som ble konstatert i dommen fra 2022. I søknaden om rettshjelp la sikrede ved dommen fra 2022. Foretaket svarte at utmålingssaken var en fortsettelse av den tidligere tvisten med Staten. Videre fremsatte foretaket et tilbakebetalingskrav for tilkjente saksomkostninger. Sikrede mente imidlertid at utmålingssaken utgjorde en ny tvist. Videre mente sikrede at foretaket ikke kunne kreve tilbakebetaling av tilkjente sakskostnader, da advokat A ikke hadde informert sikrede om at hun måtte ta med advokatutgiftene i omkostningskravet for tingretten. Subsidiært mente sikrede at foretaket hadde tapt kravet ved passivitet. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde krav på å få dekket utmålingssaken som en ny tvist, og viste blant annet til at begge sakene dreide seg som forsinket behandling av sikredes ADHD. Nemndas flertall kom videre til at foretaket kunne kreve tilbakebetaling av tilkjente saksomkostninger, og viste til at hvis sikrede fikk beholde saksomkostningene fullt ut, hadde hun i realiteten fått dekning for rimelige og nødvendige omkostninger to ganger.