Styreansvar – tap av fordring i konkurs.

Saksforhold

Klager meldte inn krav om erstatning under styrets (sikrede) ansvarsforsikring. Klager anførte at styret var erstatningsansvarlig fordi styret hadde brutt handleplikten etter aksjeloven § 3-5, jf. § 3-4. Foretaket innhentet en vurdering av insolvenstidspunktet fra en uavhengig regnskapsfører. Regnskapsføreren konkluderte med at sikrede ble insolvent sommeren 2022. Men ifølge regnskapsføreren var det likevel forsvarlig av styret å fortsette driften utover høsten 2022. Det ble vist til at styret hadde rimelig tid til å forsøke å redde selskapet etter at insolvensen var inntrådt. Styret hadde arbeidet med å finne løsninger på de økonomiske problemene i løpet av høsten. Foretaket avslo så ansvar overfor klager. Foretaket avviste at styret hadde opptrådt uaktsomt, da styret hadde jobbet med konkrete løsninger for å bedre selskapets økonomiske situasjon høsten 2022. Ifølge foretaket forelå det ikke et urealistisk håp om å unngå konkurs. Klager mente imidlertid at foretaket hadde lagt til grunn feil forståelse av aksjeloven § 3-5. Ifølge klager var det feil å legge avgjørende vekt på insolvenstidspunktet. Klager anførte at styrets handleplikt etter aksjeloven § 3-5 inntrådte før selskapet ble insolvent. Det var tilstrekkelig at egenkapitalen var uforsvarlig. Klager mente at egenkapitalen var uforsvarlig flere år før selskapet ble insolvent. Nemnda kom til at styret ikke var erstatningsansvarlig for klagers tap, og viste blant annet til at det ut fra regnskapsførerens vurdering var forsvarlig av styret å fortsette driften frem til det ble begjært oppbud.