Avbruddstap – erstatningsberegning. (FinKN 2024-705)

Saken gjaldt beregningen av erstatning etter et avbrudd i produksjonen hos en virksomhet, forårsaket av at taket kollapset på grunn av snøtyngde. Selskapet erkjente at avbruddet var dekket under avbruddsforsikringen, men partene var uenige om hvilken tidsperiode som skulle legges til grunn ved beregning av tapet. Selskapet benyttet et gjennomsnitt av driftsresultatet fra de siste fire årene før skaden, inflasjonsjustert til et bestemt beløp. Sikrede mente det riktige var å bruke gjennomsnittet av de tre siste årene, som ga et vesentlig høyere driftsresultat, og pekte på at perioden før skaden var preget av spesielle forhold som pandemi og høy prisstigning. Nemnda vurderte de fremlagte beregningene og kom til at sikrede ikke hadde dokumentert at selskapets beregningsmetode eller resultat var uriktig. Selskapets erstatningsutmåling ble derfor stående. Saken illustrerer at ved uenighet om beregningsgrunnlaget for avbruddstap, er det den som krever et høyere erstatningsbeløp som må sannsynliggjøre at den alternative beregningsmetoden gir et riktigere bilde av det faktiske tapet, og at generelle henvisninger til spesielle økonomiske forhold i seg selv ikke er tilstrekkelig dokumentasjon.