Arbeidsulykke – dekket av ansvarsforsikringen til byggherre med hovedbedriftansvar? (FinKN 2024-614)
- Selskap
- Gjensidige
- Lovhenvisninger
- skl. § 3-1, skl. § 3-5
- Stikkord
- byggherreansvar · hovedbedrift · arbeidsulykke · ansvarsforsikring · bevisvurdering
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en arbeidsulykke ved oppføring av et logistikkanlegg, der skadelidte var ansatt hos en underentreprenør som monterte reol- og lagersystem for en hovedentreprenør. Byggherren, som hadde hovedbedriftansvar, ble holdt ansvarlig av skadelidte med henvisning til arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften, og det ble vist til at Arbeidstilsynet hadde gitt byggherren pålegg knyttet til manglende oppfølging av sikkerhet ved arbeid i høyden. Kravet ble rettet mot byggherrens ansvarsforsikringsselskap. Selskapet bestred ansvar og mente byggherren hadde oppfylt sine plikter til informasjon og HMS-oppfølging gjennom kurs, møter og rask håndtering av avvik, og bestred også at det var årsakssammenheng mellom eventuelle brudd og selve ulykken. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i saken, men kom til at den måtte avvises av bevismessige hensyn, da spørsmålene om ansvar og årsakssammenheng krevde en grundigere bevisføring enn det som er mulig i nemndas skriftlige behandling. Saken viser at komplekse ansvarsspørsmål mellom flere aktører i byggeprosjekter ofte egner seg bedre for domstolsbehandling enn for klagenemnder.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Klager ble påført skade i en arbeidsulykke 12.12.19 ved oppføring av et logistikkanlegg for firma AO., som var byggherre og hovedbedriftansvarlig. Hovedentreprenøren, firma S., som var leverandør av reol- og lagersystemet, hadde engasjerte underentreprenør AG., hvor klager var ansatt, til å montere systemet. Klager fremsatt 15.8.22 erstatningskrav for sine personskader, jf. skadeserstatningsloven (skl.) §§ 3-1 og 3-5, mot firma AO., som videresendte kravet til Gjensidige under sin ansvarsforsikring. Klager hevdet firma AO. var ansvarlig iht. arbeidsmiljøloven (aml.) § 2-2 annet ledd og internkontroll forskriften § 6 annet ledd, og viste til en uttalelse av 4.10.21 fra Arbeidstilsynet kalt "Tilrådning". Klager påpekte at arbeidstilsynet hadde gitt firma AO. pålegg for brudd på de nevnte bestemmelsene, og at tilsynet i sin vurdering la til grunn at firma AO., som hovedbedrift, ikke i tilstrekkelig grad hadde påsett at firma AG. hadde tilfredsstillende interkontroll for kartlegging og vurdering av arbeid i høyden, og at arbeidstakerne ikke i tilstrekkelig grad var gjort kjent med ulykkesfarer og hadde nødvendig opplæring og øvelse for sikker utførelse av arbeidet. Foretaket avviste at firma AO. hadde et erstatningsansvar og anførte at kommentaren fra Arbeidstilsynet tilsa at hovedbedriftens samordningsansvar etter aml. § 2-2 først og fremst var en informasjons- og opplysningsoppgave. Firmaet hadde kun fått et mindre pålegg fra Arbeidstilsynet som det valgte å rette seg etter selv om det var uenig i tilsynets forståelse av regelverket. Foretaket hevdet firma AO. opptrådt iht. kravene aml. og internkontrollforskriften stilte til informasjonsarbeid knyttet til HMS. Det hadde utførte obligatoriske HMS-kurs for alle, gjennomgått relevante HMS-krav i oppstartsmøtet med hovedentreprenør, holdt ukentlige byggemøter og reagert raskt om det ble observert avvik. Foretaket hevdet videre det ikke var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom et eventuelt brudd på de aktuelle bestemmelsene og ulykken. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker yrkesskadeforsikringen PTSD og psykiske plager etter vold eller trusler på jobben?
- Hvor lang frist har jeg til å melde en yrkesskade til forsikringsselskapet?
- Kan yrkesskadeerstatningen avkortes hvis jeg ikke brukte påbudt sikkerhetsutstyr?
- Dekker yrkesskadeforsikringen covid-19-smitte man ble smittet av på jobb?
- Hva regnes som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven?
Flere saker om samme tema
- YrkesskadeforsikringMedhold til selskapet
Tann- og kjeveskade – årsakssammenheng – tidsnære opplysninger.
Saken gjaldt krav om yrkesskadeerstatning etter at forsikrede skadet tenner og kjeve under montering av en maskin.
- YrkesskadeforsikringMedhold til selskapet
Covid-19 – plager før infeksjonen – long-covid-symptomer – årsakssammenheng yfl. § 11 første ledd bokstav b, jf. ftrl. § 13-4, jf. yrkessykdomsforskriften § 1 bokstav H nr. 2 og bokstav l.
Saken gjaldt krav om utbetaling under yrkesskadeforsikringen etter at forsikrede ble smittet med covid-19 i 2022.
- YrkesskadeforsikringMedhold til selskapet
Covid-19 – sannsynliggjort smitte yfl. § 11 (1) b, jf. ftrl. § 13-4, jf. yrkessykdomsforskriften § 1 bokstav H nr. 2 bokstav l.
Saken gjaldt krav om erstatning for yrkessykdom etter at en sykepleier ble syk med luftveissymptomer under arbeid på et akuttmottak i november 2022.
- YrkesskadeforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Voldshendelse – utlandet – ikke tegnet yrkesskadeforsikring – avvist – vedtekter pkt. 4 bokstav d.
Saken gjaldt et krav fra en person som ble overfalt under en jobbreise i utlandet, og som jobbet som daglig leder og ansatt i et firma som ikke hadde …
Yrkesskadeforsikringsforeningen
- YrkesskadeforsikringMedhold til selskapet
Fall – skulderskade – degenerative forandringer – årsakssammenheng – økonomisk tap yfl. § 11.
Saken gjaldt en person som falt fra en stige og skadet skulderen.