ATV-ulykke - nakkeplager – forverring av migrene - akutt- og brosymptomer – årsakssammenheng. (FinKN 2024-565)

Saken gjaldt en kvinne som var utsatt for en ulykke da hun kjørte ATV, og som senere hevdet at hun fikk nakkeplager og forverret migrene som følge av hendelsen. Kort tid før ulykken hadde hun allerede fått resept på smertestillende for rygg, nakke og tommelsmerter, og hun oppsøkte legevakt for magesmerter dagen etter ulykken uten at det ble notert nakke- eller hodeplager da. En spesialisterklæring konkluderte senere med årsakssammenheng, mens selskapets rådgivende lege var uenig. Nemnda fant at spesialisterklæringen ikke var utarbeidet i samsvar med de bevisprinsippene Høyesterett har lagt til grunn, og kunne derfor ikke legges til grunn i saken. Etter en helhetsvurdering av de tidsnære opplysningene kom nemnda til at årsakssammenheng ikke var sannsynliggjort, og selskapet fikk medhold. Saken understreker betydningen av at medisinske erklæringer må være metodisk forsvarlige og bygge på anerkjente prinsipper for bevisvurdering for å bli tillagt vekt. Den viser også at tidsnære opplysninger, altså det som er dokumentert rett etter hendelsen, ofte er avgjørende når årsakssammenheng mellom en ulykke og senere plager skal vurderes.