Nakkeplager – atypisk symptomutvikling –årsakssammenheng-gjenopptak- skl. § 3-8 og avtl. § 36. (FinKN 2024-530)

Saksforhold

Skadelidte var utsatt for en trafikkulykke 29.8.06, da bilen hun satt i kolliderte med en bil foran. Etter hendelsen ble hun påført en bløtdelsskade i nakken. Det forelå en spesialisterklæring av 12.8.09 som, under tvil, konkluderte med årsakssammenheng og vurderte vmi til 8-10 %. Skadelidte aksepterte fullt og endelig oppgjør 8.12.10. Skadelidte kontaktet foretaket i juni 2019 og krevde gjenopptak. I legeerklæringer ved arbeidsuførhet til Nav av 11.11.19 og 22.4.20 fremgikk det at skadelidte hadde moderat til alvorlig grad av ME. Nav innvilget 100 % uføretrygd 1.5.20. Skadelidte fremla en spesialisterklæring av 4.7.23 fra dr. Y., som vurderte at hennes helseplager etter ulykken utgjorde 25 % vmi. Legen viste blant annet til en rapport som anerkjente at et lite mindretall av alle som utsettes for en skade med nakkeslengmekanisme utvikler alvorlige kroniske plager. Foretaket hevdet at spesialisterklæringen ikke kunne legges til grunn da den atypiske symptomutviklingen ikke kunne forklares med basis i medisinsk viten. Saken reiste spørsmål om skadelidte hadde sannsynliggjort at vilkårene for gjenopptak var til stede, herunder om det var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom trafikkulykken og anførte plager/uførhet i dag. Etter en konkret vurdering bemerket nemnda at det ikke var fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjorde en årsakssammenheng mellom ulykken og anførte plager/uførhet i dag. Fremlagte spesialisterklæring forholdt seg ikke i tilstrekkelig grad til de prinsippene som Høyesterett har trukket opp i vurderingen av årsakssammenheng, og var ikke egnet til å sannsynliggjøre årsakssammenheng. Foretaket ble gitt medhold.