Bevisst uriktige opplysninger vedrørende oppvarming av fritidsbolig – brudd på sikkerhetsforskrifter? – fal. §§ 4-8 og 8-1 fjerde og femte ledd – objektivt ansvar for advokatkostander?

Saksforhold

Sikredes nabo avdekket en vannlekkasje i sikredes fritidsbolig. Foretakets takstmann mente at skaden skyldtes frost, ved at det hadde vært for lite eller ingen varme i boligen. Hovedstoppekranen var ikke skrudd av, og boligen hadde vært uten tilsyn i noen måneder. Takstmannen befarte boligen sammen med sikrede og skrev i sin rapport at sikrede hadde opplyst at varmepumpen stod på 20 grader, og at varmekabler på badet stod på innstilling 2. Sikrede opplyste i en senere e-post til foretaket at hun hadde hatt varme på. Naboen som oppdaget vannlekkasjen, forklarte til foretaket at det var hun som hadde satt på varmen dagen før befaringen. Sikredes advokat kontaktet foretaket 18.4.23 og ba om at all korrespondanse ble sendt til hans kontor. Foretaket besluttet 11.5.23 å avslå erstatningskravet og si opp forsikringsavtalen, på grunn av uredelig brudd på opplysningsplikten i skadeoppgjøret, jf. fal. § 8-1 fjerde og femte ledd. Foretaket var av den oppfatning at sikrede bevisst hadde forklart seg uriktig om at det var påskrudd varme, i et forsøk på å unngå avkortning. Brevet ble sendt til sikredes folkeregistrerte adresse. Forsikringsavtalen ble sagt opp 26.5.23. Avslaget og oppsigelsen ble deretter sendt sikredes advokat 30.5.23. Sikrede bestred at opplysningsplikten var brutt og anførte bl.a. at takstmannens nedtegninger berodde på misforståelser. Videre anførte sikrede at oppsigelsen sendt til henne ikke var korrekt varslet, da foretaket hadde blitt informert om at korrespondansen skulle sendes til hennes advokat. Hun var bortreist i store deler av mai og var derfor ikke kjent med oppsigelsen. Sikrede krevde også erstatning for TFF-gebyr hun var blitt ilagt som følge av manglende forsikring, og for sine saksomkostninger. Nemnda kom til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at sikrede bevisst ga gale opplysninger om påsatt varme, og at foretaket derfor ikke hadde hjemmel til å si opp forsikringsavtalen eller avslå krav om rettshjelpsdekning. Nemnda kom videre til at manglende hjemmel for oppsigelse av avtalen, måtte tilregnes foretaket som uaktsomt, og at foretaket derfor var ansvarlig for å dekke TFF-gebyrene. Nemnda kom likevel til at foretaket kunne avkorte sikredes erstatning med 50 % på bakgrunn av brudd på både sikkerhetsforskriften om krav til tilstrekkelig oppvarming, og sikkerhetsforskriften om at røranlegg skal stenges og nedtappes ved fravær utover syv dager. Nemndas flertall kom videre til at foretaket var ansvarlig på objektivt grunnlag for sikredes advokatutgifter.